Klokken i læreplanen: hva skolen forventer, og når
Klokken står i læreplanen bare etter 2. trinn. Her er hva det betyr for barnet, og for øvingen hjemme.

Rundt skolestart kommer spørsmålet nesten alltid: burde barnet kunne klokken nå? Noen i klassen kan tydeligvis si både halv og kvart på, mens ditt barn kanskje ikke helt har skjønt hva de to viserne driver med. Det er lett å begynne å måle, og lett å kjenne at man er sent ute.
Den gode nyheten er at læreplanen er ganske tydelig på dette, og at den gir barnet mer tid enn mange foreldre tror. Det første kompetansemålet som handler om klokken, kommer etter 2. trinn, og det sier at barnet skal kunne forklare hvordan man kan beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender (Utdanningsdirektoratet, læreplan i matematikk LK20, udir.no).
Skolen har god tid på seg
I læreplanen i matematikk finnes det ingen kompetansemål etter 1. trinn i det hele tatt. Klokken er altså ikke noe barnet skal kunne ved skolestart, og heller ikke etter det første skoleåret. Det er noe som bygges opp gjennom de to første årene, og et barn som fortsatt famler litt i midten av 2. klasse, er innenfor helt vanlig utvikling.
Målet handler om å forklare, ikke bare å svare riktig
Ordlyden i målet er verdt å stoppe ved. Barnet skal kunne forklare hvordan tid beskrives, ikke bare lese av riktig klokkeslett på kommando. Det betyr at forståelsen av at en hel runde med den lange viseren er en time, at dagen deles inn i morgen, formiddag, ettermiddag og kveld, og at uken har sju dager, teller like mye som å treffe på kvart på fem. Et barn som nøler litt på selve avlesningen, men forstår hvordan tid henger sammen, er godt på vei.
Etter 2. trinn nevnes ikke klokken igjen
Går du videre til kompetansemålene etter 3. og 4. trinn, finner du ingen nye mål som nevner klokke eller tid. Klokken er ikke et tema som gjentas år etter år i planen, og det betyr i praksis at mye av vedlikeholdet skjer utenfor matematikktimen. Barn som ikke bruker klokken jevnlig, glemmer den lett igjen, akkurat som med alt annet man lærer og så legger bort.
Det du kan gjøre i dag
Det enkleste og mest virksomme grepet er å si klokkeslettet høyt når det skjer noe barnet faktisk bryr seg om. Nå er den halv fem, om en halvtime spiser vi. Da knyttes tallene til noe kjent, og du slipper å sette av øving som en egen aktivitet på slutten av en lang dag. Heng gjerne opp en analog klokke i barnehøyde på kjøkkenet, og la barnet være den som melder fra når den lange viseren peker rett opp.
Klokkeappen følger samme rekkefølge
I Klokkeappen går barnet gjennom klokken steg for steg, fra hele timer til minutter, i sitt eget tempo. Innholdet er laget sammen med pedagoger og spesialpedagoger, slik at nivået følger barnets utvikling og ikke kalenderen. Appen er uten reklame og uten kjøp i appen, så barnet kan øve uforstyrret. Går det sakte en periode, venter appen på barnet.
Kilde: Utdanningsdirektoratet, Læreplan i matematikk 1.–10. trinn (MAT01-05), kompetansemål etter 2., 3. og 4. trinn, udir.no/lk20/mat01-05.









