Hvordan forklarer jeg vintertid for barnet?

Vintertid betyr at klokka stilles en time tilbake, og i år skjer det natt til søndag 25. oktober. Når klokka er tre om natten, stilles den til to. Du kan forklare det for barnet ved å stille en klokke sammen: den korte viseren går ett tall tilbake, og det er bare klokka som flyttes, ikke solen.

Kanskje har barnet hørt noen si at «vi får en time ekstra», og lurer på hvor den kommer fra. Eller kanskje er barnet lysvåkent og klart for frokost søndag morgen, mens resten av huset sover. Begge deler henger sammen med klokka, og overgangen er en fin anledning til å øve på den.

Hva skjer når klokka stilles til vintertid?

Når klokka stilles til vintertid, går den én time tilbake, slik at den samme timen kommer to ganger i løpet av natten. I Norge skjer det siste søndag i oktober. Klokka går fra to til tre som vanlig, og når den har kommet til tre, stilles den til to igjen.

For et barn som lærer klokka, kan du si det slik: «I natt får den korte viseren gå ett tall tilbake.» Den lange viseren ender der den startet. Et yngre barn trenger ikke mer enn det, og kan gjerne få se det på en ekte klokke.

Et eldre barn kan regne litt med deg. Natten til søndag er en time lengre enn vanlig, så søndagen har 25 timer. Legger barnet seg klokka åtte og står opp klokka sju, kan dere telle timene sammen på klokka. Vanligvis blir det elleve timer, men denne natten blir det tolv, hvis barnet sover til sju på den nye klokka.

Telefoner stiller seg vanligvis selv. En veggklokke, en vekkerklokke eller klokka på komfyren må ofte stilles for hånd, og det kan barnet gjerne gjøre.

Hvordan påvirker vintertid leggetid og morgen?

De første dagene etter at klokka er stilt, kan barnet bli trøtt en time tidligere etter klokka, og våkne en time tidligere om morgenen. Kroppen går fortsatt etter den gamle tiden en stund, så klokka sju om kvelden kjennes som klokka åtte.

Du kan møte det på to måter. Den ene er å flytte leggetiden litt senere de fire siste kveldene før natt til søndag, et kvarter senere hver kveld. Den andre er å holde de vanlige klokkeslettene fra søndag av og la kroppen ta igjen klokka i løpet av noen dager. Begge deler kan fungere, og du kjenner barnet ditt best.

Våkner barnet tidlig, kan en klokke med visere ved sengen hjelpe. Avtal at barnet kan stå opp når den korte viseren står på sju og den lange peker rett opp. Da er det klokka som sier ifra, og barnet kan se selv om det er tid.

Er barnet fortsatt i gang med de hele timene, kan du lese om hvordan du kan begynne å lære barnet klokka.

Hvordan kan barnet være med og stille klokka?

Barnet kan stille en analog klokke selv, altså en klokke med visere, ved å vri den lange viseren en hel runde bakover. Den korte viseren følger da med og flytter seg ett tall tilbake av seg selv. Barnet ser med egne øyne at en hel runde for den lange viseren er én time. Har klokka et lite hjul på baksiden, kan dere vri på det i stedet.

I kveld kan dere prøve det på en klokke dere har hjemme, og stille den riktig igjen etterpå:

1. Spør barnet hvor den korte viseren står nå.
2. La barnet vri den lange viseren en hel runde bakover, rolig og med deg ved siden av.
3. Spør hvor den korte viseren står nå, og hva klokka er blitt.
4. Vri den lange viseren en runde fram igjen, så klokka viser riktig tid.

Søndag morgen kan barnet gjøre det samme med de klokkene i huset som skal stilles. Sammenlign gjerne med telefonen, som har stilt seg selv i løpet av natten, så barnet ser at begge viser samme tid. Hvor lang en time faktisk kjennes, er noe annet enn hvor langt viseren går, og det har vi skrevet om i hvor lenge fem minutter er for et barn.

Vil barnet øve mer på hele timer og visere, har vi laget Klokkeappen. Der øver barnet på analog og digital klokke med oppleste oppgaver og spill. Appen er ment for øving og repetisjon, så nye begreper kan trenge en forklaring fra deg først. Appbutikkene oppgir ingen annonser eller kjøp i appen.