Hva bør jeg spørre om på utviklingssamtalen?

På utviklingssamtalen kan du spørre om tre ting: hvordan barnet har det på skolen, hva barnet får til og jobber med nå, og hva dere kan gjøre hjemme. Skriv ned noen konkrete spørsmål før du går, og ta med noe barnet selv har fortalt. Da blir det lettere å rekke det viktigste, også om samtalen er kort.

Utviklingssamtalen er en planlagt samtale med kontaktlæreren om hvordan barnet arbeider, lærer og har det sammen med andre. I barneskolen skal skolen invitere deg til en slik samtale minst to ganger i året, og samtalen skal også avklare hvordan barnet, skolen og dere hjemme skal samarbeide (opplæringsforskrifta kapittel 11). Forskriften kaller den foreldresamtale, men skolen kan også kalle den utviklingssamtale.

Samtalen er altså ingen prøve, verken for barnet eller for deg. Den er et sted der du og læreren deler det dere ser, hver fra deres side.

Hvilke spørsmål kan du stille læreren?

Du kan spørre om trivsel, læring, timene, lekser og kontakt, gjerne så konkret at læreren kan svare med et eksempel. Velg tre eller fire, så rekker dere å snakke ordentlig om dem:

• Trivsel: Hvem er barnet sammen med i friminuttene? Virker barnet trygt i klassen?
• Læring: Hva får barnet til i lesing og matematikk nå, og hva er neste steg?
• I timene: Hva gjør barnet når en oppgave er vanskelig? Hjelper det med en ekstra forklaring?
• Hjemme: Hvor lang tid bør leksene ta? Hvis vi bare skal øve på én ting, hva bør det være?
• Kontakt: Hvordan vil du at vi tar kontakt hvis noe skjer?

Spør også hva læreren synes barnet får til. Svaret gir deg noe å ta med hjem til barnet, og det forteller deg hvordan læreren ser barnet.

Er det noe som bekymrer deg, kan du ta det opp selv, også om læreren ikke nevner det. Rekker dere ikke å snakke ferdig, kan du spørre om en ny samtale.

Hvordan kan barnet være med på forberedelsene?

Barnet kan være med ved å fortelle deg hvordan skolen er, noen dager før samtalen. Da har du barnets egne ord med deg, og læreren får høre hvordan skolen ser ut fra barnets side.

Velg et tidspunkt der barnet allerede prater, for eksempel ved middagen, på vei hjem eller ved sengetid. Spør om noe konkret, som «hvem lekte du med i dag?», heller enn «hvordan har du det på skolen?». Et eldre barn kan du også spørre hva det selv vil bli bedre på.

Elever som har fylt tolv år, har rett til å være med på samtalen. Er barnet yngre, kan du spørre skolen om barnet skal være med på hele eller deler av den.

I kveld kan du stille barnet disse tre spørsmålene og skrive ned svarene etterpå:

• Hva er det beste med skolen nå?
• Er det noe som er vanskelig eller kjedelig?
• Hvem liker du å være sammen med i friminuttet?

Fortell barnet at du skal snakke med læreren om hvordan barnet har det og hva barnet lærer. Spør om det er noe barnet vil at du skal si til læreren.

Hva gjør dere etter utviklingssamtalen?

Etter utviklingssamtalen kan du fortelle barnet noe læreren sa var bra, og velge én ting dere øver på hjemme. Én ting er nok. Flere ting på én gang kan fort bli mas, både for deg og for barnet.

Si det positive først, gjerne med lærerens egne ord: «Læreren sa at du er god til å hjelpe andre.» Ta så det dere skal øve på som en plan, ikke som kritikk: «Læreren sa at klokka er neste steg. Skal vi prøve litt med klokka etter middag denne uka?»

Hold øvingen kort, og spør læreren igjen ved neste samtale hvordan det går. Nevner læreren klokka, kan du lese om hva skolen forventer at barnet kan om klokka. Ideer til korte økter finner du i hvordan dere kan øve på klokka hjemme.

Blir klokka noe dere skal øve på hjemme, har vi laget Klokkeappen. Der øver barnet på analog og digital klokke med oppleste oppgaver og spill. Appen er ment for øving og repetisjon, så nye begreper kan trenge en forklaring fra deg eller læreren først. Appbutikkene oppgir ingen annonser eller kjøp i appen.